23. desember 2007
Så var det jul.
Ja, i mårgå e d altså julaften. D bli kos! Pakka, go' mat, barnetv og tre nøtter til askepott. D her e bærre nå tå d som trengs færr at e kjæm i julstemning.
På radio'n færr ett par daga sia hær er om det sjølvsagte temae no færr tia. Jula. Diskusjonen besto av: Hette det "juleaften" eller "julaften"? "julegave" eller "julgave"? "juletre" eller "jultre"? hmm... E foretrekke å sei d uten e-ending (jul-e). Men d kanj kanskje ha med at e e frå nordmør, og der he vi æn liten tendens til å kutt ne på ord og endinga. Sjølvsagt finnst det dæm så e vær ennj oss: trønderanj. Dæm e kiv! I stan færr å sæij "ikkje" hæll "ikke", så korta dæm d ne te "itj"... Å d e flær eksempel, men dæm gidda e ikkje å ta no.
Denj jula her tru e bli æi fin jul, sjøl om ikkje alt e hælt som "normalt" (føle att e ha bruka mykkjy "..."), mor og far går ikkje hælt bra ihop enda, men dæm he d ber no ennj dæm ha færr ett halår sia. På julaften (i mårgå) ska vi feir sammen med bestemor, bestefar, tante og onkel. D bli fullt hus og maaang pakka rundt jultreet!
Som alle væt handla ikkje jula bære om gava, mat å tv-titting. Jula e for å feir Hanj som kom hit te jorda. Vår Frelsar. Han e opprinnelsen for denj her fantastiske høgtida som alle, både små og store gler se over.
Da gjennstår d bære færr me å ønsk alle ei riktig god jul!
7. desember 2007
Kort om desember..
25. november 2007
SNART JUL!!
Vinteren e æi fin årsti!! Denj har så mang goe moment for å værra nå tå d vakrast e væt her i verden! store snøfillå som lava ne og bli te vakre krystalla, eller æi klår midvintersnatt me fullmåne og blinkande stjerna. Da bli e gla, d ænast som mangla da e kjeresten min så e d hælt perfekt! Å, E GLE ME TE JUL!!!!
10. november 2007
Sliten!
Heldigvis e ikkje e æn tå dæm som fikk me lapp hæm, færr e kanj ikkje sjå at e vinnj nånj ting på å gjær lerarn nå så vondt, for d går nå egentle mær utover oss eleva enj leraranj, færr dæm ha nå tross alt lært alt frå fær...
Og ikkje nok me d, dæm (leraranj) tvinga på oss store lass me læks, og me ta her vil e siter æn av mine medeleva: "du lerar... E denj vekkusplana her færr to vekku?" og lerarn stirre ei stund ut tå vinduet "Ehh.. Nei.. Denj e nok desverre ikkje d, stakkars dåkk" Værre glis ha e alder sett på hanj.
Hmm.. Lura på om d e november som gjer att e bli så negativ når e skriv blogg? E e da mykjy mær positiv "live" ;P
4. november 2007
Så va d november...
Grunna te att e ha vårre fraverende e væl så enkelt som att e ha prioritert litt annerledes. Skulinnj bynnja å ta mær tå fritia mi no ette prosjekte, og d e hælt klart som sola att vi ligg laangt ette! Sjekka matteelevboka mi her å fannj ut at e ha så langt i år skrevve ca seks siå, ikkje nå å skryt tå for å sei d mildt:S Men no ha e satt me ne og d ha faktisk resultert i mesta æi fordobbling av antal siå.
Æn annan ting så ha tikkje æn god del ti i det siste e facebook. D e ett tidsfordriv uten like (mæsta vær ennj å ha æn blogg), spesiellt ta her avhengighetsfremkallende spælle "Jetman". E ha foinnje ut d att e e hælt elendi, men desverre fortapt i ta her, som ikkje kanj brukast te nå fornuftig, utn d å skjerpe konsentrasjonen om dataskjermen, i stan færr viktiar ting, som skule,vænna, familie og ikkje minst kjerest... *kremt*
I dag va d forresten bære 50 dagga igjen te jul! :) Gle me mær og mær for kvar dag som går. Men d e og ett lite stressmoment som kjæm snikanjes... Ka i alle vera ønska folk se te jul?? Kanj nå mæsta ikkje kjøp d sommå så i fjor, d bli bære domt. Ennj om dæm ikkje bli gla for gavinnj? Verken e hæll pappa drit pæng så dæm kanj nå ikkje bli færr dyr hæll! OFF! Ta her bli æi kjæmpeutfordring... Bør væl sett me opp æi list over kanj så ska få (kanj så fortjene ;P) julegave, og ka dæm ska få. Om to vekku he e planer om æn Trondhjemstur, der mesteparten tå julegavanj vil bli kjøpt (forhåpentlevis).
Hmm... ta her vart litt langt.. Bli ikkje så leng te neste gång e skriv, håpa e i alle fall...:)
19. oktober 2007
Spiders Web - Katie Melua
If a black man is racist, is it ok
If it's the white man's racism that made hom that way
Because the bully's is the victim they say
By some time they're all the same
'Cause the line between wrong and right
Is the width of a thread from a spiders web
The piano keys are black and white
But they sound like a million colors in your mind
I could tell you to go to war
Or I could march for peace and fighting no more
How di I know which is right
And I hope he does when he sends you to fight
'Cause the line between wrong and right
Is the width of a thread from a spiders web
The piano keys are black and white
But the sound like a million colors in your mind
Should we act on a play
Or should we chase the moments away
Should we live, should we give
Remember forever the guns and the feathers in time
'Cause the line between wrong an right
Is the width of a thread from a spiders web
The piano keys are black anf white
But they sound like a million colors in your mind
The piano keys are black and white
But they sound like a million colors in your mind
Villa berre få fram ett godt poeng nyydele framført tå Katie Melua. E fikk ikkje te nå video tå ho så d får dåkk finn sjøl!;P Ta her e væl æn tå mine favorittsonga tru e...
14. oktober 2007
feri! nei.. ferdi denj no...
Håkon kom på besøk :)
På bursdag til gammeltanta mi
svipptur oppom Rennebu
Vasking av hus
Besøk av ei anna gammeltante og gammelonkel
Håkon kom for ettj lenger besøk :)
Møtt foreldra å søster te Håkon
No sitt e da her å skriv ei oppsummering samtidi som att e hørre på musikk på denj nye TV'en vår. For TV'n gikk sund for ett par daga sia, på tide sie nå e... D sa "POFF", å dermed vart det svart. Mor handla raskt å fikk tak i en ny to dagga ettepå! Flatskjerm te å me!! Hihi:D Men no må e prøv å kom tebake te normalen her, færr på skulå venjta maange prøva å lækså i flæng...
HUFF! Men d e væl ikkje nå e kanj jær me di. Desverre.
8. oktober 2007
Litt tå kvart.. Å æn del te ;P
Ååå! Karr e gle me! Mæsta rart.. E gle me te jul å så når vi kjæm så langt som at vi he haft inn juletreet, pynta, vaska å baka, da går denj følelsa over, å da e d liksom ikkje så spennanes som d va når e va lita, kaffær e d slik?! e vil gled me over jula hælt te jula e ferdi! (ikkje d at e ikkje e gla når d e jul, d va ikkje sånn mænt)
24. september 2007
Så va d over.. :'(
Men det var ikkje berre eg som fekk kjenne den harde påkjenninga dette prosjektet har vore, så på den andre forestillinga var det fleire som hadde migrene og ein fekk tilogmed hiva innpå 4 Ibux på dei to timane forestillinga varte! Og ein annan måtte tilslutt ha spybøtte.. Men nok om det, ingen av publikum reagerte, så da er vi fornøyde!
Og jammen var dei fornøgde! Det resulterte faktisk i ei ekstraforestilling!!
No har det vore fullt kjør sidan august i år, og dette har vore ei kjæmpeerfaring for oss! Kjem aldri til å gløyme denne gjengen!
Glad i dei alle saman! <3<3
17. september 2007
NÆRVØS!
Ja det er eg! I morgon er det skuleforestilling og premiære, og eg veit ikkje heilt om det som rører seg i magen min er kaffe eller nervar... (A) Trur det er kaffe faktisk.
Men eg er ikkje i nerheten av kor nervøs desse lærarane på trinnet.
Dei er jo heilt galne!
Fem min før generalprøven i dag kjem Ragnhild Loe (lærar) bort til meg og Simen (klassekompis) fot å sjekke om alt er bra, vi seier at alt faktisk er heilt greit, NO PROBLEM! Men ho er framleis ikkje fornøgd, så til slutt må Gudmund Husby (ein annan lærar) kome og få ho til å flytte seg, slik at spotten kunne lyse på oss.
Eg må forresten fortelje litt om denne fantastiske læraren Gudmund. Ein kan mesta høyre det på namnet, vi som veit kven det er får i alle fall eit annfall blanda av ubehag, latter , sinne, kvalme, frysningar..
For å forklare litt: Gudmund er da litt gammeldags når det gjeld påkledning, det vil seie buksa dratt så langt opp som det går an pluss ti centimeter til. Som oftest går det i dongeri, så gutane på trinnet synest mesta synd på det som blir klemd saman, for å seie det sånn...
Men det stoppar ikkje der. Neida. I løpet av året har SUS (SurnadalUngdomsSkule) med gjevne mellomrom ein eller annan form for cup. Enten det er fotball eller volleyball, shortsen til gudmund er dradd langt over navlen og singletten som viser de nybarberte armhulene og brystet er til å grine av! Tilogmed leggene er barberte!
Så eg seier berre: NEI TIL GUTAR SOM BARBERER SEG PÅ STADER DEI IKKJE SKAL!
12. september 2007
Haust.. Snart jul!
Denne overgangen fra sommar til vinter, også kalt haust er ei trasig tid, spessiellt her på nordmøre. Her tar ikkje værgudane hensyn til noko, så verken folk eller fe slepp unna dette sure, kalde, våte, fykdomsfremkallande som kjem dalande ned fra oven i form av "nedbør".
Eg skal ikkje klage, synest mesta det er triveleg med dårleg vær, både når eg er inne og ute. Men mange andre tar ikkje dette så bra, det er greit nok, verre er det når dei let det gå utover andre. Da blir man ikkje så positivt innstillt på det som skal skje ellers.
No er det ikkje mange dagar att til premiæren på prosjektet vårt, berre fem dagar att!! Eg er spent, men overraskande nok ikkje nervøs. "That 60's Show" skal bli det beste tiandeklasseprosjektet nokon gong! No til helga er det øving begge dagane, og på måndag er det generalprøve.
EG GLER MEG! både til jul og til showet vårt.
3. september 2007
Kva eg er.
* Ukens kvinne (takker og bukker)
* Herreavdelingens interiørarkitekt
* Forlova (med kven da?)
* 2.årselev ved medier- og komunikasjonslinja ved Breivika
* Ikkje heilt i form fremdeles (hei, det er da faktisk sant!)
* Nosk, og skriver vanvittig bra tekster
* Regissør
* Alltid like skjønn
* Glad
* ca 80 cm og sit på ein stol
* 22 år gamal (blitt ein del eldre, ja)
* Medlen av SVs internasjonale utvalg (jaha..)
* Populær blant gutta ;)
* Blitt syk
* Eit godt, gammalt og etablert norsk namn
* Ei dame med allsidige interesser og livlig fantasi
* Opptatt
* Er frå Stavanger (tvilsomt)
* Beste kvinnelege skodespelar (så klart)
* Den i noreg som har gått mest med gåstavar
Da vil eg konkludere at eg frå nå er ei 22 år gammal dame på 80 cm frå Stavanger. Forlova, dermed opptatt. Mesta litt synd, sidan eg er så populær blandt gutane. Har vorte syk (kanskje av for stor bruk av gåstavar?!), og fremdeles ikkje heilt i form. Men eg er fortsatt glad og alltid like skjønn.
For ei stund sidan vart eg kåra til ukens kvinne og beste kvinnelege skodespelar! Eg er ei dame med livleg fantasi og allsidige interesser, og eg skrive vistnok vanvittig gode tekster. Det kan kome godt med når eg skal regissere min nye film. Framleis er det medie- og kommunikasjonslinja som gjelde, etterpå har eg tenkt å bli medlem i SVs internasjonale utval.
Kan sikkert leve med mykje av dette, sett bort i frå det å vere 80 cm høg, det må vere litt tungvint.:)
26. august 2007
VM i Osaka 2007
Favorittanj min e da: Andreas Thorkildsen (spyd), Carolina Klüft (sjukamp), og Marius Bakken (løper).
Fakta om Andreas Thorkildsen:
Født: 1. april 1982 i Kristiansand
Norgesrekord på 91.59
er regjerende olympisk mester og europamester i spydkast
Deltok i Ol i Athen 2006 der han tok gull (86,50).

Her e da litt om Carolina Klüft:
Så litt om Marius Bakken:
Vil oppfordre alle te å sett se ne å sjå på ta her..:)
20. august 2007
Skule.. Igjen!
For hadde det ikkje vore for ho hadde eg aldri sprunge 3000 meter medan at alle på heile skulen + vidaregåande såg på... I alle fall ikkje fullført:P Kanskje vi ikkje ein gong hadde vunne pokalen ein gong?! Nei da..
Men tilbake til i dag. Det heile starta med at rektor heldt ein laaaang tale, så fekk vi utdelt ein haug med bøker som vi skal ha papir på og papir som skulle underskrivast og leverast snarast. Så masa dei om dette storprosjektet vårt, berre ein liten månad att no! GLER MEG!
Har fått ein ny elev på trinnet: Daniella Greenwood. Ho er halvt norsk, men har engelsk far, derav navnet.. Kjempetrivelig jente ;P
Ellers gjekk dagen med til å ete, spille fotball og skravle med venner. Blei ikkje så mykje tid til fotball som eg hadde håpa, for gutane ville eigentleg ikkje ha med oss (meg pluss to jenter til) "fordi vi var jenter.." Men vi vart med likevel, og kanskje var vi ikkje så dårlege likevel?!
I morgon er det øving på kulturhuset heile dagen! Må huske å ta med penger til kaffe...
15. august 2007
Regn og global oppvarming
Mange blir sikkert versjuke av sånnt ver. Det hender at eg og blir det, men det er når det er berre litt regn. Når regnet kjem i store mengder da... Da skinner fireåringen fram og da kan ingenting stoppe meg, nei, verken strenge mødre eller tilbod om ein god, varm kaffikopp. Den kan eg ta etterpå!
Grunna til dette veret er litt uklårt. Og da er det ikkje sjølve regnveret eg meiner. Nei, det er dette ekstremveret som har vorte vanlegare i den seinare tida. Eg begynner å bli litt bekymra! Kva om verda til slutt blir så lei av at vi menneska øydelegg ho med forureining, søppel, giftige utslepp, osv.
Men det er ikkje berre meir regn som kjem, det er og mengder med varme, sol og uttørking av store landområde. Dette fører til matmangel, så må ein kjøpe mat frå stader lengre unna. Transporten ureinar som oftast ein god del og dermed har snøballen begynnt å rulle..
Global oppvarming er eit god kjend uttrykk i desse dagar. I alle medier ser og høyrer ein om alle miljøkatastrofane i verda. Spesielt borte i Asia er det eit veksande problem med gigantiske flodbølgjer som utslettar alt som står i vegen. Kysten langs Amerika er etter kvart vorte utsett for voldsame orkanar med klingande namn som "Gudrun"...
I Europa, nermare bestemd Storbritannia har det Kome kjempestore mengder nedbør, som har ført til munn- og klovsyke blant dyr, og mange folk har måtte evakuere frå heimane sine.
Her i Noreg har vi og så smått fått kjenne på desse veksande problema. I sør har det regna noe enormt, avlingar har vorte øydelagde
Sjølvsagt er det dei forskarane som meiner at dette ikkje er menneskekapt, eg er litt i tvil... For kvifor skulle Gud øydeleggje sitt største mesterverk?! Kvifor i alle dagar skulle han det?
Eg trur vi bør gjere som urfolket og ta betre vare på den jorda vi bur på. Som å sortere søpplet vårt i staden for å kaste alt på same plass. For vi får ikkje ei ny, berre fordi at den ganle er utslitt...
Tenkje litt på det. Tenkje på miljøet, på andre enn kun deg sjølve.
13. august 2007
Krig og fred og sånn.
Vi er ikkje så vant til å snakke om sånt. Naturlig nok. Dei fleste av oss har aldri opplevd krig. Vi har omtrent berre høyrt om ein krig. Den krigen blir til gjengjeld berre kalla Krigen.
Krigen har vi lært om på skulen, og i filmar der alle nazistane blei spelte av svært tynne skodespelarar med endå tynnare brilleinnfatningar og godt synlige kinnbein påfallande plassert i ansiktet. Dei snaka engelsk med rar aksent og sa gjerne ting som "Schnell", fordi det er det tyske ordet som er lettast å uttale for folk som ikkje har tysk som førstespråk.
Frå bøkene og historiene vi har høyrt om Krigen har vi lært at nazistane til slutt let seg knekke av djerve norske motstandsfolk som satt nede i mørke kjellarar og høyrte på radio og åt binders og røykte bark og snakka kodespråk, eller som trekte ut i skogen i latterlige skiantrekk og fraus av seg armar og bein, men likevel klarte å bygge forbløffande avanserte forsvarsverk av granbar og smelta snø.
Dette er den krigen vi er vant til.
Når du så får spørsmål om ein heilt annan krig, ein krig som ikkje liknar ein gong, så er det klart at det er vanskelig. Vi veit ikkje kva vi skal seie. Vi blir usikre og rødmar og mumlar eit eller anna utydelig. Til og med vaksne folk i solide jobbar, til og med folk som Jan Petersen, har det sånn. Får han eit spørsmål om krig, så veit han ikkje heilt kva han skal seie, men eit eller anna må han jo seie, han er trass alt Jan Petersen, og då seier han for eksempel: "Nå må våpeninspektørene og FN-sporet få følge veien som er lagt opp og Saddam og Bush og våpeninspektørene og FN-sporet og dette er viktig".
Då Kjell Magne Bondevik begynte å få ein del spørsmål om krigar både her og der i fjor haust, så visste heller ikkje han kva han skulle svare, så hans første tanke var å seie: "Nei, vi skal ikkje heller snakke ganske mykje om ein komikar på TV2 då?"
Det syntest alle som arbeidde i store norske mediebedrifter var ein knakande god ide, for alle som arbeider i store norske mediebedrifter er også nordmenn, og har heller ikkje sålett for å berre snakke om krig sånn heilt utan vidare.
Så snakka vi om ein komikar på TV2 i nokre veker.
Etter jul begynte det å bli mykje mas igjen, og det var nokon som prøvde seg på ein liknande variant, og sa: "Vi skal ikkje heller snakke ganske mykje om ein programleiar i "Sommeråpent" då?"
Også alle vi andre, alle vi som ikkje er politikarar og som derfor strengt tatt ikkje MÅ uttale oss, også vi har problem med å snakke om krig og ikkje om Krigen. Fordi vi aldri før har brukt desse orda i samanhengar der dei faktisk betyr noko.
Vi kan ikkje berre stå der og seie at vi er for fred og mot krig. Ikkje fordi det er feil, men fordi det er for opplagt.
Av alle ting det går an å vere for og mot, er dette det mest opplagte. Og det mest komiske. Då Dagbladets marknadsførarar skulle lage ein reklamefilm som passa til forrige tusenårs mest misvisande slagord "En liten motvekt mot alt det meningsløse", laga dei ein film med eit brød av ein fotomodell som syntest der var veldig dumt med krig og fred og sånn. Og alle syntest modellen var dum. Og alle syntest Dagbladet var smarte. Fordi Dagladet i likskap med dei fleste andre til daglig unngår heile problemet med krig og fred og sånn, og heller skriv artiklar om kor mange øre du kan spare på å skifte straumleverandør.Skal du ha ein parodi på nokon som er litt naiv og dum, så treng du berre ein persom som er for fred og mot krig. "Eg synest krig er dumt" er omtrent det mest latterlige du kan seie. Sjølv om dei fleste naturligvis meiner det.
Derfor, når vi blir spurt i meiningsmålingar, og kan svare anonymt, så viser det seg altså at dei fleste, dersom dei kan velje, faktisk synest fred er betre enn krig. Desse meiningsmålingane har Kjell Magne Bondevik snappa opp. Han er veldig var for sånt. Derfor har han begynt å seie "Vi må følge FN-sporet", og han håper at viss han seier det ofte nok, så vil det verke som om han har sagt det heile tida.
Også Jan Petersen er mykje klarare og strengare enn før når han seier: "Nå må FN våpeninspektørene Saddam Bush-administrasjonen følge veien som er lagt opp og Bush og Saddam og tid og sporet og Saddam og alvoret i situasjonen og våpeninspektørene og dette er viktig." "
Dette er skrive av Are Kalvø. Han er forfattar, komikar med meire (og plutseleg gjekk eg over til nynorsk!)... Om nokon vil lese meir besøk sida hans da, der finn ein mykje rart, mildt sagt.;P
Det er ikkje på grunn av dette kåseriet eg har henta namnet til bloggen min, nei uttrykkjet "krig og fred og sånn" har eg fått høyrt tidlegare, hugsar ikkje av kven, men det er ikkje så viktig... Kanskje i samanheng med mine utsagn om litt rare ting utan samanheng?! Dykk får berre ha meg unnskyldt!
11. august 2007
Savner deg!!

Mitt største savn nå for tiden! Det kjære, lille, søte kameraet mitt som jeg var så glad i... Nå borte for alltid.
Egentlig er det ikke selve kameraet jeg så sårt savner. Værre er det med alle bildene av søte små barn fra 6 til 10 år, leke, tulle og tøyse sammen med sine gale (?!) ledere:)
Enn om jeg bare kunne fått minnebrikken? Da hadde kameraet hvert betydelig mindre viktig!
For det er bildene og minnene jeg vil ta vare på, ikke et kamera, det er jo erstattelig...
27. juli 2007
Sverige..
22. juli 2007
TYST!
19. juli 2007
Er jeg blond?
| You Are a Strawberry Blonde |
![]() Men see you as flirtatious, but they also see you as a challenge Because you're totally fearless and carefree You've got the lightheartedness of a blonde, with the attitude of a redhead |
Kanskje det er disse superstjenene som er de såkalte "de"?! Det må det vere, for "de" har jo alltid rett... Men hvorfor skal alltid "de" ha rett? Det er urettferdig! Eller kanskje er det generellt kjente folk som er det jeg vil kalle "de"?.. Uansett er jeg ikke helt sikker på hvordan de fikk æren for å vere nettopp "de".
Men, men.. Jeg kan ikke forandre på det uansett, for jeg er vel litt for blond for det..;P
17. juli 2007
morgenstund har gull i munn.
Hvorfor må det altid vere sånn at når man absolutt må stå opp, er enten været eledig, ikke ferie, en jobb som venter, (ja, serlig, den venter ikke, bare maser om at man er for sen..) eller noe annet helt forferdeling miserabelt!
Andre dager, sånn som i dag, da det for en gang skyld ikke er noen vits i å stå opp tidlig, da er man våken før klokka seks, klar for å starte dagen.. Er nesten som med de små to-treåringene som kommer stormende inn, "kom, du må stat opp, barnetv! KOM DA!"
Hurra.. Like morsomt hver gang en må forklare ett lite blondt, blåøyd monster av ett søskenbarn at nei, det er ikke barnetv nå, klokka er bare såvidt over fem... Gå og legg deg, så kan du komme tilbake om tre timer, kanskje det er noe påTVen da. Det funker i fem minutter, men så kommer de tilbake.. "Ja, men. Det e nå lyst, å da e det barnetv!"
Så var det påan i gjen..
Da prøver jeg plan B.
Jeg spør forsiktig, hun er en meget utspekulert, ung madame, så det gjelder å trå varsomt. Kanskje vil hun se etter om den blide gutten borte i gangen (min bror), om han vil bli med. Etterfulgt av trippende barneføtter, litt iherdig banking, og enda mere tripping, innser jeg at denne planen gikk i vasken.
Etter gjentatte mislykkede forsøk er klokka plutselig blitt åtte og mitt kjære søskenbarn kan sette seg rolig ned og nyte underholdningen, mens jeg trekker meg forsiktig tilbake til en liten morgen lur..
Det er bra at jeg ikke får tilbud om å vere barnepasser ofte!
13. juli 2007
Gamle, vakre menneske.
For en stund siden satt jeg ved en sykehusseng og beundret de fredfulle, sovende ansiktstrekkene til min kjære, snille, underlige oldemor. Hun sov så fredlig at om alle verdens krigere, terrorister, soldater, sultne, syke, fattige, sinte menn (og kvinner), hadde sett henne sove der så rolig i den myke sykehussengen, hadde det nok blitt slutt på alt som heter krig, sult og urettferdighet.
Mens jeg satt der, undret jeg på hva som egentlig svirrer oppe i hodet på de gammle menneskene som ligger på et sykehus og bare venter på at livet her på jorden renner ut.. Tenker de på himmelen? Eller på hvilken dag det er, eller kanskje om de vil sove lenger, eller om de skal orke å våkne for så å bli overøst av blomster, stressete personer som vil fortelle om dagen gjøremål, været, og andre irriterende ting som man ikke gidder å høre på, så man later som man er sliten og "sovner"..?
Så tenker jeg: "enn alt det rare hun må ha opplevd! Hun ble jo født før første verdenskrig, så hun fikk i alle fall med seg en del om hva som skjedde den i andre.. Og hun fikk med seg hippie-tiden og vietnamkrigen og 80-tallet. Ja, generelt alle store hendelser gjennom nesten hundre år."
Når man er så gammel, er det sånn at man helst bare vil legge seg ned og dø? Uten å fortelle om alt det gjeve hun har fått oppleve her på jorda? Skulle ønske jeg kunne spole tilbake tiden, sånn at jeg hadde hørt bedre etter når de gammle fortalte fra da de var unge.. Men når man er ung, har man en tendens til å skyve vekk tanker og meninger om det som skjedde før vi var påfunnet, dette må vi gjøre noe med!
Oldemoren min var pen som ung.
Virkelig pen! Men skjønnheten er på en måte fortsatt der... Bare på en annen måte. For selv om hun ikke lenger har tenner til å tygge med, og øynene hennes er innsunkne, er hun fortsatt vakker. Måten "skrukkene" har lagt seg i folder rundt ansiktet, det tannløse, sjarmerende smilet, og ikke minst øynene. De gråblå, binkende øynene, som stråler ut til alle. Om jeg skulle si va som var vakrest på oldemor måtte det vere øynene. De er "vinduet til sjelen", som de sier..
Men hven er egentlig "De"? Hvem har sagt at det alltid er "De2 som har mest rett?
Hmm.. Det lurer jeg på...
Men det gidder jeg ikke tenke ut nå, for nå er jeg litt for overtrøtt, i følge visse personer.. *kremt, kremt*
12. juli 2007
11. juli 2007
Mor og Datter..
Her om dagen planla vi å kanskje pusse opp stua, men kom fram til at vi måtte forhandle litt med min kjære far først.. Han er glad i trehvite vegger, mens vi har mer lyst til å male veggene i en lys, men behagelig farge. Vi har enda ikke spurt, men vi (ihvertfal jeg) håper han i det minste tillater at halve stua (den er delt i to) blir malt i en lysere nyanse..
Jeg og min mor kan snakke om alt. Og når jeg sier alt, mener så og si alt.. Jeg har selvfølgelig noen hemmeligheter.. ;P Hadde jeg ikke hatt en mor (eller far for den del) vet jeg virkelig ikke hva jeg skulle ha gjort. For jeg har egentlig ikke hvert noe særlig til å snakke om det jeg tenker og mener. Er mer opptatt av å høre på fortvilede venninner og deres problemer..
Ja mødre e fint å ha, selv om de kan vere litt vel pågående.. Da er det godt å ha en far som tar meg ut på en luftetur en gang i blant...
KAFFE!

sitter her og stirrer på min tomme kaffekopp. Den e helt tom.. Den har hvert tom siden klokka halv ni i kveld.. Kaffen var kjempegod, helt til den ble kald etter at jeg hadde glemt den, fordi jeg skrev blogg. Og nå er jeg sinnsykt kaffetørst! Men man kan vel ikke drikke kaffe rett før man legger seg til og sove, kan man vel?! Nei, nettopp!
Fem minutter senere..
KAFFE!!! Lurer på om det finnes et slags avvenningsprogram for folk som er avhengige av kaffe (Håkon og Ole Malvin?)... Det må jeg finne ut av.
Sjokolade er en god erstatning.. Man blir ihvertfall mere våken, og litt mindre dårlig i magen (komer selvsagt an på hvor stort inntaket er selvfølgelig).
Hva annet enn kaffe kan holde en våken en natt?
- Blogging
- Jogging
- MSN
- Synge en sang
- Høre på musikk
- Lese ut en bok så fort som mulig
- Plage andre med idiotiske, hysteriske sms
- Se TV
- Skrive mer på en blogg som ikke fører noe sted...
- Sjokolade, eventuellt bake brownies (skal det i morgen)
- Filosofere på ting (krig og fred)
- Dusje mens du synger?!
- Telle sauer, men pass på så du ikke sovner :)
- Er det mer da?














