27. juli 2007

Sverige..



Jepp! Dette er mitt favorittland! Det finst ikke noe vakrere språk enn svensk. Så når jeg blir stor, så skal jeg gifte meg med en svenske! :P (lite sansynlig, men..)




Så litt fakta:


- Hovedstad Stockholm
- Sverige er som norge delt inn i 21 fylker (län)

- Foruten svensker, bor det ett lite antall samer i den nordlige delen av landet

- Sverige har fem annerkjente minoritersspråk; finsk, meänkieli, robani chib og jiddisch

- Sverige var blant de tidligste landene i Nord-Europa som innførte reformasjonen, og i århundrer var den evangelisk-lutherske religionen, eller svenske kyrkan eneste tillatte religion

- Nasjonaldag 6. juni (Svenska Flaggans Dag)

- Nasjonalsang "Du gammla, du fria"


Kjente personer:

- Ingmar Bergmann


- Alfred Nobel


- Bjørn Borg

- Carola


- Cornelis Vreeswijk

- Göran Persson

- Olof Palme

- Carolina Klüft


- Astrid Lindgren




Jeg vet ikke mye om sverige, og mye av dette ovenfor
har jeg lest i leksikon...




Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så betatt av det svenske språk. Kanskje det har noe med den lille gutten jeg møtte på tur til sætra, som stod ved gjerdet sammen med sin søte hund, klamrende på sin lille "pudda" (pute)..
Dette synet av den lille, svenske gutten gjorde at jeg fallt fullstendig for språket. Gleder meg til påske, da får jeg møte den søte, unge herremannen igjen, kanskje jeg får snakke litt med de eldre søskene hans?! :)

22. juli 2007

TYST!

Vad tyst det är
Vindarna river ock trädene skriker
Det piskar droppar på en fjärills kropp

Djuren springer med dödsångest
under tunga gamla gröna träd
Det vita i ögonen lyser som blixtens vilda nedslag
av ock till stannar dom för att lyssna, dom kloka
Men vad tyst det är

Själv om uglan larmar och fågelen med det gula bröstet
sjunger sin sista ljusa ton
är det fullständigt tyst under mina revben

Jag undrar om det stormar hos dig,
om du stoppar upp i bland
Om du kjänner at du lever
undrar hur någon kan fria en duva
utan at försäkra sig om att den flyger rätt
Men vad tyst det är

Jag står här död-levande vid havets fötter
och jag hör inte ens bruset från vågorna
Bara kjänner det salta bittersöta
och ser hur färgen i dina blå ögon
försvinner utöver mot hela alltet

Det är då det stillnar på utsidan också
Då ska man säkerligen inte stoppa upp
Bara fortsätta som galna rådjur
och lagga igjen det stilla där

Jag hör mycket själv om det är tyst
det onda stilla hviskar
men jag stoppar endå ofta upp,
för det är bara då jag känner at jag lever

Vad tyst det blev.

19. juli 2007

Er jeg blond?






You Are a Strawberry Blonde



Men see you as flirtatious, but they also see you as a challenge
Because you're totally fearless and carefree
You've got the lightheartedness of a blonde, with the attitude of a redhead

How Blonde Are You?




Jeg har lurt en stund på om jeg er virkelig blond inne i hodet mitt.. (utenpå er jeg ikke det) For mange sier at "Åh.. Så blond du er, du skjønner ingenting!" Jeg er ikke blond! Bare litt i min egne lille verden.:) Det er ikke det at jeg er dum, for karakterene sier noe annet (ikke for å skryte).




Men for å vere blond, hva må man gjøre da? Og er jeg "typisk blond"? Hmm.... Dette blir for vanskelig for meg tror jeg. Nei, nå må jeg finne på noe annet...


Det med mote/kroppsfiksering er noe jeg har prøvd å unngått, men det er jo nesten komplett umulig! Uansett hvor jeg går ser man jo bilder av supertynne, vellykkede, vakre, selvsikre superstjerner, som alle selvsagt vil etterligne. Her en dag så jeg Victoria Beckham i ett moteblad, dagen etter så jeg en dame med akkurat samme frisyre.. Hva e det som foregår?? Jeg henger ikke med lenger jeg..

Kanskje det er disse superstjenene som er de såkalte "de"?! Det må det vere, for "de" har jo alltid rett... Men hvorfor skal alltid "de" ha rett? Det er urettferdig! Eller kanskje er det generellt kjente folk som er det jeg vil kalle "de"?.. Uansett er jeg ikke helt sikker på hvordan de fikk æren for å vere nettopp "de".

Men, men.. Jeg kan ikke forandre på det uansett, for jeg er vel litt for blond for det..;P

17. juli 2007

morgenstund har gull i munn.

Ja, ikke sant... Solen skinner, det er fint og varmt, bare jeg har "våknet" opp og huset sover på en måte enda. Det samme har jeg lyst til!

Hvorfor må det altid vere sånn at når man absolutt må stå opp, er enten været eledig, ikke ferie, en jobb som venter, (ja, serlig, den venter ikke, bare maser om at man er for sen..) eller noe annet helt forferdeling miserabelt!

Andre dager, sånn som i dag, da det for en gang skyld ikke er noen vits i å stå opp tidlig, da er man våken før klokka seks, klar for å starte dagen.. Er nesten som med de små to-treåringene som kommer stormende inn, "kom, du må stat opp, barnetv! KOM DA!"

Hurra.. Like morsomt hver gang en må forklare ett lite blondt, blåøyd monster av ett søskenbarn at nei, det er ikke barnetv nå, klokka er bare såvidt over fem... Gå og legg deg, så kan du komme tilbake om tre timer, kanskje det er noe påTVen da. Det funker i fem minutter, men så kommer de tilbake.. "Ja, men. Det e nå lyst, å da e det barnetv!"

Så var det påan i gjen..

Da prøver jeg plan B.
Jeg spør forsiktig, hun er en meget utspekulert, ung madame, så det gjelder å trå varsomt. Kanskje vil hun se etter om den blide gutten borte i gangen (min bror), om han vil bli med. Etterfulgt av trippende barneføtter, litt iherdig banking, og enda mere tripping, innser jeg at denne planen gikk i vasken.

Etter gjentatte mislykkede forsøk er klokka plutselig blitt åtte og mitt kjære søskenbarn kan sette seg rolig ned og nyte underholdningen, mens jeg trekker meg forsiktig tilbake til en liten morgen lur..


Det er bra at jeg ikke får tilbud om å vere barnepasser ofte!

13. juli 2007

Gamle, vakre menneske.

Mange unge i dag tror de gruer seg til de blir gamle, grå og skrukkete. Men jeg tror det bare er den tiden fra man er ung, til man en dag ikke er så ung lenger folk frykter mest. Den som på fint heter "30- eller 40årskrisa". Den gruer jeg meg til... Tror jeg.

For en stund siden satt jeg ved en sykehusseng og beundret de fredfulle, sovende ansiktstrekkene til min kjære, snille, underlige oldemor. Hun sov så fredlig at om alle verdens krigere, terrorister, soldater, sultne, syke, fattige, sinte menn (og kvinner), hadde sett henne sove der så rolig i den myke sykehussengen, hadde det nok blitt slutt på alt som heter krig, sult og urettferdighet.

Mens jeg satt der, undret jeg på hva som egentlig svirrer oppe i hodet på de gammle menneskene som ligger på et sykehus og bare venter på at livet her på jorden renner ut.. Tenker de på himmelen? Eller på hvilken dag det er, eller kanskje om de vil sove lenger, eller om de skal orke å våkne for så å bli overøst av blomster, stressete personer som vil fortelle om dagen gjøremål, været, og andre irriterende ting som man ikke gidder å høre på, så man later som man er sliten og "sovner"..?

Så tenker jeg: "enn alt det rare hun må ha opplevd! Hun ble jo født før første verdenskrig, så hun fikk i alle fall med seg en del om hva som skjedde den i andre.. Og hun fikk med seg hippie-tiden og vietnamkrigen og 80-tallet. Ja, generelt alle store hendelser gjennom nesten hundre år."

Når man er så gammel, er det sånn at man helst bare vil legge seg ned og dø? Uten å fortelle om alt det gjeve hun har fått oppleve her på jorda? Skulle ønske jeg kunne spole tilbake tiden, sånn at jeg hadde hørt bedre etter når de gammle fortalte fra da de var unge.. Men når man er ung, har man en tendens til å skyve vekk tanker og meninger om det som skjedde før vi var påfunnet, dette må vi gjøre noe med!

Oldemoren min var pen som ung.

Virkelig pen! Men skjønnheten er på en måte fortsatt der... Bare på en annen måte. For selv om hun ikke lenger har tenner til å tygge med, og øynene hennes er innsunkne, er hun fortsatt vakker. Måten "skrukkene" har lagt seg i folder rundt ansiktet, det tannløse, sjarmerende smilet, og ikke minst øynene. De gråblå, binkende øynene, som stråler ut til alle. Om jeg skulle si va som var vakrest på oldemor måtte det vere øynene. De er "vinduet til sjelen", som de sier..

Men hven er egentlig "De"? Hvem har sagt at det alltid er "De2 som har mest rett?

Hmm.. Det lurer jeg på...

Men det gidder jeg ikke tenke ut nå, for nå er jeg litt for overtrøtt, i følge visse personer.. *kremt, kremt*

12. juli 2007

You are a Black Coffee

At your best, you are: low maintenance, friendly, and adaptable

At your worst, you are: cheap and angsty

You drink coffee when: you can get your hands on it

Your caffeine addiction level: high

11. juli 2007

Mor og Datter..

Alle som har tvnorge har sikert sett den fantastisk søte, nusselige, koselige serien "Gilmore Girls". Denne serien kjenner jeg meg mer og mer igjen i. For jeg og min mor har ett godt forhold, så vi blir på en måte mer venniner i stedet for mor og datter.

Her om dagen planla vi å kanskje pusse opp stua, men kom fram til at vi måtte forhandle litt med min kjære far først.. Han er glad i trehvite vegger, mens vi har mer lyst til å male veggene i en lys, men behagelig farge. Vi har enda ikke spurt, men vi (ihvertfal jeg) håper han i det minste tillater at halve stua (den er delt i to) blir malt i en lysere nyanse..

Jeg og min mor kan snakke om alt. Og når jeg sier alt, mener så og si alt.. Jeg har selvfølgelig noen hemmeligheter.. ;P Hadde jeg ikke hatt en mor (eller far for den del) vet jeg virkelig ikke hva jeg skulle ha gjort. For jeg har egentlig ikke hvert noe særlig til å snakke om det jeg tenker og mener. Er mer opptatt av å høre på fortvilede venninner og deres problemer..

Ja mødre e fint å ha, selv om de kan vere litt vel pågående.. Da er det godt å ha en far som tar meg ut på en luftetur en gang i blant...

KAFFE!


sitter her og stirrer på min tomme kaffekopp. Den e helt tom.. Den har hvert tom siden klokka halv ni i kveld.. Kaffen var kjempegod, helt til den ble kald etter at jeg hadde glemt den, fordi jeg skrev blogg. Og nå er jeg sinnsykt kaffetørst! Men man kan vel ikke drikke kaffe rett før man legger seg til og sove, kan man vel?! Nei, nettopp!

Fem minutter senere..

KAFFE!!! Lurer på om det finnes et slags avvenningsprogram for folk som er avhengige av kaffe (Håkon og Ole Malvin?)... Det må jeg finne ut av.

Sjokolade er en god erstatning.. Man blir ihvertfall mere våken, og litt mindre dårlig i magen (komer selvsagt an på hvor stort inntaket er selvfølgelig).

Hva annet enn kaffe kan holde en våken en natt?
  • Blogging
  • Jogging
  • MSN
  • Synge en sang
  • Høre på musikk
  • Lese ut en bok så fort som mulig
  • Plage andre med idiotiske, hysteriske sms
  • Se TV
  • Skrive mer på en blogg som ikke fører noe sted...
  • Sjokolade, eventuellt bake brownies (skal det i morgen)
  • Filosofere på ting (krig og fred)
  • Dusje mens du synger?!
  • Telle sauer, men pass på så du ikke sovner :)
  • Er det mer da?