Gamle, vakre menneske.

Mange unge i dag tror de gruer seg til de blir gamle, grå og skrukkete. Men jeg tror det bare er den tiden fra man er ung, til man en dag ikke er så ung lenger folk frykter mest. Den som på fint heter "30- eller 40årskrisa". Den gruer jeg meg til... Tror jeg.

For en stund siden satt jeg ved en sykehusseng og beundret de fredfulle, sovende ansiktstrekkene til min kjære, snille, underlige oldemor. Hun sov så fredlig at om alle verdens krigere, terrorister, soldater, sultne, syke, fattige, sinte menn (og kvinner), hadde sett henne sove der så rolig i den myke sykehussengen, hadde det nok blitt slutt på alt som heter krig, sult og urettferdighet.

Mens jeg satt der, undret jeg på hva som egentlig svirrer oppe i hodet på de gammle menneskene som ligger på et sykehus og bare venter på at livet her på jorden renner ut.. Tenker de på himmelen? Eller på hvilken dag det er, eller kanskje om de vil sove lenger, eller om de skal orke å våkne for så å bli overøst av blomster, stressete personer som vil fortelle om dagen gjøremål, været, og andre irriterende ting som man ikke gidder å høre på, så man later som man er sliten og "sovner"..?

Så tenker jeg: "enn alt det rare hun må ha opplevd! Hun ble jo født før første verdenskrig, så hun fikk i alle fall med seg en del om hva som skjedde den i andre.. Og hun fikk med seg hippie-tiden og vietnamkrigen og 80-tallet. Ja, generelt alle store hendelser gjennom nesten hundre år."

Når man er så gammel, er det sånn at man helst bare vil legge seg ned og dø? Uten å fortelle om alt det gjeve hun har fått oppleve her på jorda? Skulle ønske jeg kunne spole tilbake tiden, sånn at jeg hadde hørt bedre etter når de gammle fortalte fra da de var unge.. Men når man er ung, har man en tendens til å skyve vekk tanker og meninger om det som skjedde før vi var påfunnet, dette må vi gjøre noe med!

Oldemoren min var pen som ung.

Virkelig pen! Men skjønnheten er på en måte fortsatt der... Bare på en annen måte. For selv om hun ikke lenger har tenner til å tygge med, og øynene hennes er innsunkne, er hun fortsatt vakker. Måten "skrukkene" har lagt seg i folder rundt ansiktet, det tannløse, sjarmerende smilet, og ikke minst øynene. De gråblå, binkende øynene, som stråler ut til alle. Om jeg skulle si va som var vakrest på oldemor måtte det vere øynene. De er "vinduet til sjelen", som de sier..

Men hven er egentlig "De"? Hvem har sagt at det alltid er "De2 som har mest rett?

Hmm.. Det lurer jeg på...

Men det gidder jeg ikke tenke ut nå, for nå er jeg litt for overtrøtt, i følge visse personer.. *kremt, kremt*