Mor og Datter..

Alle som har tvnorge har sikert sett den fantastisk søte, nusselige, koselige serien "Gilmore Girls". Denne serien kjenner jeg meg mer og mer igjen i. For jeg og min mor har ett godt forhold, så vi blir på en måte mer venniner i stedet for mor og datter.

Her om dagen planla vi å kanskje pusse opp stua, men kom fram til at vi måtte forhandle litt med min kjære far først.. Han er glad i trehvite vegger, mens vi har mer lyst til å male veggene i en lys, men behagelig farge. Vi har enda ikke spurt, men vi (ihvertfal jeg) håper han i det minste tillater at halve stua (den er delt i to) blir malt i en lysere nyanse..

Jeg og min mor kan snakke om alt. Og når jeg sier alt, mener så og si alt.. Jeg har selvfølgelig noen hemmeligheter.. ;P Hadde jeg ikke hatt en mor (eller far for den del) vet jeg virkelig ikke hva jeg skulle ha gjort. For jeg har egentlig ikke hvert noe særlig til å snakke om det jeg tenker og mener. Er mer opptatt av å høre på fortvilede venninner og deres problemer..

Ja mødre e fint å ha, selv om de kan vere litt vel pågående.. Da er det godt å ha en far som tar meg ut på en luftetur en gang i blant...