Mitt største savn nå for tiden! Det kjære, lille, søte kameraet mitt som jeg var så glad i... Nå borte for alltid.
*sukk*
Egentlig er det ikke selve kameraet jeg så sårt savner. Værre er det med alle bildene av søte små barn fra 6 til 10 år, leke, tulle og tøyse sammen med sine gale (?!) ledere:)
Enn om jeg bare kunne fått minnebrikken? Da hadde kameraet hvert betydelig mindre viktig!
For det er bildene og minnene jeg vil ta vare på, ikke et kamera, det er jo erstattelig...
2 kommentarer:
joda, da var nokre galne ledara!
Hehe.. Jau, savne dæm mæsta mer enn bilda, må e mæstasei...:P
Legg inn en kommentar