Sunnmøre e æn rar plass... Fjella stupa rett ne i fjordanj å dialekta te folka hørres mæsta uforståele ut for denj som ikkje kjæm derifrå! Likevæl e e faktisk litt fasinert tå denj her rare, synganjes dialekta... Men sjølsagt ikkje så fasinert at e pakka tinganj min å tek me æn tur dit utta viar, sjøl om e sikkert kjæm te å jær d likevæl no, slik omstendiheta he vårte no.
Å så fanj e ut i dag at d e 77 dagga te jul!
Ååå! Karr e gle me! Mæsta rart.. E gle me te jul å så når vi kjæm så langt som at vi he haft inn juletreet, pynta, vaska å baka, da går denj følelsa over, å da e d liksom ikkje så spennanes som d va når e va lita, kaffær e d slik?! e vil gled me over jula hælt te jula e ferdi! (ikkje d at e ikkje e gla når d e jul, d va ikkje sånn mænt)
Sia d he vårte høst, kjæm å all omgangssyken... Å e ha tydelevis vårte mottakele færr d så e! Va
på jøbersdag her i hæljen å derme ha e fått hoste.. Huff, e læij tå å værra dåla! Får håp e ikkje smitta nånj annan. Færr da får e så dåle samvittighæt, å d e ikkje gøittj!
Ut he d vårte skikkele høstver, me vind, reng å kuldegrader. Snøen kryp lenger å lenger ne i dal'n å trea e snart tom færr all blada, som no ligg på bakkanj klar te å rakast sammen te sore hauga som vi kanj hopp ti :)
Høst e æi fin årstid, for sjøl om alt dør å bli trist å grått, så væt en d at d våren kjæm me sine lune lyda å lokte som vise at vera kanj vakn oppatt å bli så fin som denj va ferre vintern å høsten kom, ja kanskje finar te å me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar