Ja, i mårgå e d altså julaften. D bli kos! Pakka, go' mat, barnetv og tre nøtter til askepott. D her e bærre nå tå d som trengs færr at e kjæm i julstemning.
På radio'n færr ett par daga sia hær er om det sjølvsagte temae no færr tia. Jula. Diskusjonen besto av: Hette det "juleaften" eller "julaften"? "julegave" eller "julgave"? "juletre" eller "jultre"? hmm... E foretrekke å sei d uten e-ending (jul-e). Men d kanj kanskje ha med at e e frå nordmør, og der he vi æn liten tendens til å kutt ne på ord og endinga. Sjølvsagt finnst det dæm så e vær ennj oss: trønderanj. Dæm e kiv! I stan færr å sæij "ikkje" hæll "ikke", så korta dæm d ne te "itj"... Å d e flær eksempel, men dæm gidda e ikkje å ta no.
Denj jula her tru e bli æi fin jul, sjøl om ikkje alt e hælt som "normalt" (føle att e ha bruka mykkjy "..."), mor og far går ikkje hælt bra ihop enda, men dæm he d ber no ennj dæm ha færr ett halår sia. På julaften (i mårgå) ska vi feir sammen med bestemor, bestefar, tante og onkel. D bli fullt hus og maaang pakka rundt jultreet!
Som alle væt handla ikkje jula bære om gava, mat å tv-titting. Jula e for å feir Hanj som kom hit te jorda. Vår Frelsar. Han e opprinnelsen for denj her fantastiske høgtida som alle, både små og store gler se over.
Da gjennstår d bære færr me å ønsk alle ei riktig god jul!
